Innhold i artikkelen
Kort fortalt
EU har vedtatt verdens første store lov om kunstig intelligens, ofte kalt AI Act eller KI-forordningen. Norge tar den inn gjennom EØS med en egen norsk lov, KI-loven. For deg som har en chatbot eller AI-chat på nettsiden, handler det i praksis om én regel som er lett å følge, og noen gode vaner som er lure uansett.
- Regelen: Kunden skal få vite at de snakker med en AI, senest når samtalen starter, med mindre det er helt åpenbart.
- I EU: Gjelder fra 2. august 2026 for alle som tilbyr eller bruker en chatbot overfor kunder i EU.
- I Norge: Den norske KI-loven er ventet å gjelde fra august 2027. Nkom blir koordinerende tilsyn.
- Hvem det gjelder: Både leverandøren av chatboten og bedriften som bruker den på nettsiden sin.
Hva er KI-loven?
KI-forordningen (forordning (EU) 2024/1689) regulerer kunstig intelligens etter risiko. Jo større skade et system kan gjøre, jo strengere krav. Systemer som sorterer jobbsøkere eller gir lån, regnes som høyrisiko og får strenge krav til dokumentasjon og menneskelig kontroll. En chatbot som svarer kunder om åpningstider, priser og bestillinger, havner ikke der.
For chatboter er det åpenhetsreglene i artikkel 50 som gjelder. De trådte i kraft i EU 2. august 2026. Norge er ikke medlem av EU, så forordningen må først tas inn i EØS-avtalen og bli norsk lov. Departementet sendte forslaget til KI-loven på høring sommeren 2025, og etter planen skal den gjelde fra august 2027. Forsinkelsen skyldes både EØS-forhandlingene og at EU selv har utsatt enkelte frister.
Selger du til kunder i EU, eller har nettsiden din besøkende fra Sverige, Danmark eller resten av EU, kan reglene allerede gjelde deg. Det enkleste er å følge dem fra nå av, så er du ferdig når den norske loven kommer.
Regelen for chatboter: si at det er en AI
Kjernen er enkel. Når en AI snakker direkte med et menneske, skal mennesket få vite det. Informasjonen skal komme tydelig og senest ved første kontakt, og den skal være tilgjengelig for alle, også for dem som bruker skjermleser.
Unntaket er når det er åpenbart for en vanlig, oppmerksom person at hen snakker med en maskin. EU-kommisjonen ber om at dette unntaket tolkes snevert. En chat som heter «Kari» og skriver som et menneske, er ikke åpenbart en AI. Satser du på unntaket, tar du en unødvendig sjanse.
| Situasjon | Holder det? |
|---|---|
| «AI-assistent» står synlig i chatten fra første melding | Ja |
| Første melding sier «Hei, jeg er en AI-assistent for …» | Ja |
| Informasjonen ligger bare i personvernerklæringen | Nei |
| Chatten har et menneskenavn og nevner aldri AI | Nei |
| Kunden får vite det først når hen spør direkte | Nei |
Gjelder det min bedrift?
Loven skiller mellom leverandøren, som lager AI-systemet, og brukeren, på engelsk «deployer», som tar det i bruk i sin egen virksomhet. Har du en AI-chat på nettsiden, er du bruker. Leverandøren har ansvar for at systemet er laget slik at kunden informeres. Du har ansvar for hvordan du setter det opp og bruker det.
Det betyr at du ikke trenger å bli ekspert på KI-regelverk. Men du bør vite hvilke AI-verktøy bedriften bruker, til hva, og at oppsettet ditt ikke skjuler at kunden snakker med en AI.
Hva skjer hvis man bryter reglene?
Brudd på åpenhetsreglene kan i EU gi bøter på opptil 15 millioner euro eller 3 prosent av den globale omsetningen. For små og mellomstore bedrifter skal det tas hensyn til forholdsmessighet. I praksis er det uansett ikke boten som er den største risikoen for en liten bedrift. Det er tilliten. Folk reagerer negativt når de oppdager at de har snakket med en maskin uten å vite det.
Dette bør du gjøre nå
Si tydelig at det er en AI
La chatten vise «AI-assistent» eller si det i første melding. Det koster ingenting og fjerner det meste av risikoen.
Gjør det enkelt å nå et menneske
Kunden bør kunne be om en person når som helst, og samtalen bør gå videre til dere med det kunden allerede har skrevet.
La AI-en svare ut fra deres eget innhold
En chat som bare bruker nettsiden og dokumentene deres, og sier fra når den ikke vet, gir færre feil og er lettere å stå inne for.
Ha papirene i orden
Databehandleravtale med leverandøren, en linje om chatten i personvernerklæringen, og vit hvor dataene lagres og hvor lenge.
Lær opp de ansatte
KI-forordningen krever at de som bruker AI i jobben har nok kunnskap til å gjøre det forsvarlig. En kort gjennomgang av hva chatten kan og ikke kan, holder for de fleste.
Hva skjer videre?
Det mest sannsynlige er at åpenhet blir det normale, ikke noe man gjør fordi loven krever det. Kundene blir vant til å se at de snakker med en AI, og de bedriftene som er ærlige om det fra starten, slipper å forklare seg senere.
Det er også grunn til å tro at kravene til å nå et menneske og til å forklare hvordan svarene blir til, blir viktigere. Mange er fortsatt skeptiske: i KPMGs AI-undersøkelse fra april 2026 svarte 53 prosent at de ikke har tillit til at norske bedrifter bruker AI på en etisk og sikker måte. Den skepsisen snur ikke av seg selv. Den snur når kundene opplever at AI-en sier fra hva den er, svarer riktig og slipper dem til et menneske når det trengs.
Slik gjør vi det i Agenci
Chatten fra Agenci svarer bare ut fra innholdet dere har gitt den, sier fra når den ikke vet, og setter kunden over til dere når de ber om et menneske. Dere velger selv navn og velkomstmelding, så det er enkelt å si tydelig at kunden snakker med en AI-assistent. Samtalene lagres i Norge, og databehandleravtalen ligger åpent på nettsiden.
Vil du se hvordan det fungerer på din nettside? Book en demo, så går vi gjennom det sammen. Du kan også lese mer om chat på nettsiden eller se prisene.
Ofte stilte spørsmål
Når gjelder KI-loven i Norge?
Den norske KI-loven er ventet å gjelde fra august 2027. I EU har åpenhetsreglene for chatboter gjeldt siden 2. august 2026. Selger du til kunder i EU, kan EU-reglene allerede gjelde deg.
Må jeg si at chatboten er en AI?
Ja. Kunden skal få vite at de snakker med en AI senest ved starten av samtalen, med mindre det er helt åpenbart. Det enkleste er å skrive det i chatten eller i første melding.
Er en kundeservice-chatbot et høyrisikosystem?
Nei, ikke når den svarer på spørsmål om produkter, priser og bestillinger. Høyrisiko gjelder for eksempel systemer som vurderer jobbsøkere eller kredittverdighet. For chatboter er det åpenhetsreglene som gjelder.
Hvem har ansvaret, leverandøren eller bedriften?
Begge. Leverandøren skal lage systemet slik at kunden kan informeres. Bedriften som bruker chatboten, har ansvar for hvordan den settes opp og brukes.
Hva kan boten bli ved brudd på reglene?
I EU kan brudd på åpenhetsreglene gi bøter på opptil 15 millioner euro eller 3 prosent av global omsetning. For små bedrifter skal det tas hensyn til forholdsmessighet.



